Fermenteringskurs på Fermenten

Torsdag 7 desember er neste dato for fermenteringskurs i samarbeid med Eimealt. Denne kvelden skal vi ha fokus på julens smaker.

Send mail til siri@stavangermatoghelse for påmelding (påmeldingen er bindende).

Fermentert ketchup

Å lage din egen fermenterte ketchup er lettere enn det høres ut som og det tar faktisk ikke mange minuttene heller. Denne oppskriften er en gjenganger i min familie. Før jeg begynte å fermentere ketchup så spiste jeg ketchup ganske sjeldent, men etter at jeg begynte å lage ketchupen selv og fermentere den så har jeg begynt å spise det oftere rett og slett fordi det er så godt.

Du trenger:

 2 glass økologisk tomatpure

5 ss vann

1 1/2 ss eplecidereddik

½ ts uraffinert salt

1 ts startkultur (kan sløyfes)

1/8 ts kanel

2 ss lønnesirup

1/8 ts nellik

1/8 ts allehånde

Sånn gjør du:

Bland sammen alle ingrediensene i en bolle og rør godt. Hel blandingen over i et rent glass. La det være ca 1-2 cm mellom ketchupen og glasset. Skru lokket godt igjen. La ketchupen stå på kjøkkenbenken eller et annet sted i romtemperatur i 3 døgn før du setter den inn i kjøleskapet.

Pesto av basilikum

Pesto er noe jeg har skikkelig dilla på for tiden. Det er så godt. Pesto er anvendelig og passer sammen med det meste synes jeg.

For å lage pesto trenger du:

1 basilikumplante

1 neve pinjekjerner eller andre nøtter (gjerne bløtlagt og tørket på forhånd, men det er ikke nødvendig)

1-2 fedd hvitløk

ca 1 dl olivenolje

½ ts uraffinert salt

 

Kjør alle ingrediensene i en foodprosessor eller lignende, hel over i et glass og pestoen er klar for å spises. Mange bruker parmesan i pestoen, men siden både min sønn og jeg har intoleranse mot melkeproteinet lager jeg pesto uten. Dersom du vil fermentere pestoen kan du ha oppi 1 ss startkultur eller litt ekstra salt og la den stå på kjøkkenbenken å fermentere i 3-4 dager før du begynner å spise den. Når den er fermentert får den lengre holdbarhetstid i kjøleskapet.

 

Ramsløk og ramsløkpesto

I dag dro Simon og jeg på tur til et “hemmelig” sted for å plukke ramsløk sammen med noen venninner og deres små.

Ramsløken er også kalt ”vill hvitløk” fordi den lukter og smaker ganske likt som hvitløk. Det lukter til og med hvitløk i området den vokser. Og det luktet kjempe godt i bilen på vei hjem 😉  Man kan plukke de friske bladene, blomstene i blomstringstiden og løken. Jeg har kun erfaring med blader og blomster fra ramsløken.

Ramsløken inneholder masse C vitamin, mineraler og salter.

I tillegg til veldig god smak har ramsløk mange positive egenskaper som for eksempel:

  • Den fremmer en god fordøyelse og styrker magen
  • Den er med på å balansere biotaen i tarmen
  • Bakterie og soppdrepende
  • Den senker blodtrykket
  • Kolesterolsenkende
  • Slimløsende

Jeg fikk plukket en god del ramsløk i dag så nå har jeg lagd masse pesto som står til fermentering. I tillegg til at jeg har fått fylt opp dehydratoren med løk som skal tørkes fordi jeg skal lage ramsløksalt.

For å lage pesto av ramsløk trenger du:

Ramsløk

En god olivenolje

Salt

Valnøtter (andre nøtter/kjerner kan også brukes)

Det er vanskelig å oppgi mengdemål fordi jeg lagde en veldig stor porsjon. Dersom du ønsker å fermentere pestoen har du oppi litt væske fra fermenterte grønnsaker, molokosan, vitabiosa eller kombucha/vannkefir som brukes som startkultur. Og så er det bare å la pestoen stå 2-3 døgn på benken å fermentere.

 

 

Kilder:

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/alli_urs.htm

 

 

 

Surdeigsbrød med emmer

Jeg tror det er 4 eller 5 år siden jeg fikk surdeigsstarteren min av Gry Hammer. Og siden da har jeg kun bakt med surdeig. I starten ble det mye prøving og feiling og mannen min har spist en del mislykka surdeigsbrød for å si det sånn, men det var heldigvis bare i starten. Nå lager jeg både brød, kaker, rundstykker, pizza osv av surdeig. Surdeig er mye bedre for magen og fordøyelsen.

Det går i perioder hvor mye surdeig jeg spiser selv siden kroppen min ikke er så glad i for mye korn. Jeg merker det veldig godt på fordøyelsen hvis det blir for mye selv om det kun er surdeig vi spiser her i huset. Akkurat nå har jeg en periode hvor jeg ikke spiser noe korn. Har faktisk vært uten siden 15 januar. Selv om jeg har en periode nå hvor jeg holder meg unna korn så baker jeg surdeigsbrød til mannen min og mini som akkurat har begynt å smake litt på surdeigsbrød. Lille er ikke veldig glad i brød, men han får av og til noen biter til frokost. Vi har bevisst valgt å vente lengst mulig med å introdusere korn i kosten til mini (du kan lese mer om hvorfor her).

Jeg har alltid med surdeigsbrød som smaksprøve på fermenteringskursene mine og jeg lovte kursdeltakerne mine fra forrige uke at jeg skulle dele oppskriften på surdeigsbrødet de fikk smake.

Siris Emmerbrød (oppskriften gir 2 brød)

 3 ts surdeigsstarter

300 g emmer

400 g finmalt spelt

500 g siktet spelt

1 ts salt

6-7 dl vann (mer dersom det trengs)

Sånn gjør du:

Mat surdeigen din og ta 3 ts surdeigsstarter over i en bolle sammen med mel og vann. Bland sammen og la deigen stå på benken å syrne i minimum 12 timer. Etter syrningen kan du helle deigen over i brødformer du har smurt med ghee eller meieri smør. La deigen stå å etterheve noen timer før du steker på 160 grader i 1-2 timer.

Ønsker du å lære mer om surdeig og fordeler med å bake med surdeig fremfor butikkbakte brød så kan du melde deg på kurset mitt 5 april på Forus Naturterapi. Du kan lese mer om kurset her.

 

 

 

 

Kurs på Bailine Klinikken

Jeg har blitt invitert til Bailine Klinikken på Sola for å holde kurs i surdeigsbakst og fermentering. Dato for surdeigskurset er 23 februar kl 19-21 og fermenteringskurset holdes 16 mars kl 18-21. Du finner mer informasjon om kursene her. Meld deg på 🙂

Når man baker med surdeig så bryter man med fytinsyre og antinæringsstoffer som er i korn. Dette gjør at næringsstoffene blir mer tilgjengelig og lettere for kroppen å ta opp. Gluten brytes delvis ned og uskadeliggjøres. Mange som glutenintoleranse kan fint spise surdeigsbrød uten at det vil skape problemer for fordøyelsen. Jeg har hatt min surdeigsstarter i 4 år og jeg bruker den til mye mer enn å bare bake brød.

Fermentering er noe jeg synes er kjempe gøy å holde på med og jeg synes det er veldig gøy å lære andre om fermentering på kursene mine. Etter at jeg ble introdusert for denne måten å behandle mat på for 4-5 år siden så har jeg fermentert mye. Jeg prøver meg stadig på nye oppskrifter. Hvis du følger Kostholdsdamene på snapchat så fikk du kanskje med deg at jeg skulle prøve meg på å fermentere ingefærsalsa. Oppskriften på fermentert ingefærsalsa kommer etterhvert. Jeg har tidligere skrevet litt om hva fermentering er og du finner innlegget her. 

Foredrag og nye kurs datoer

I går holdt jeg mitt første foredrag på temakveld med Kostreform Rogaland. Jeg holdt foredrag sammen med Bengt som går i klassen min på ernæringsterapi. Bengt snakket om hva som skjer med maten i magen og magesyre og jeg snakket om fordøyelsen videre i tarmen, fordøyelsesproblemer (lekk tarm, forstoppelse og diare blant annet) og på slutten snakket jeg litt om fermentering.

img_7706

Jeg var veldig nervøs i forkant av foredraget, men når jeg først kom i gang så gikk det jo veldig bra og jeg synes det var kjempe gøy. Det gav absolutt mersmak.

img_7706

Det var også veldig gøy å snakke med folk i pausen og jeg fikk masse spørsmål. Veldig kjekt!

img_1527

Jeg har nå satt opp ny dato for fermenteringskurs og neste kurs blir onsdag 18 januar fra kl 18-21. Og onsdag 25 januar blir det kurs i surdeigsbaking. Gleder meg! 🙂

img_1523

FERMENTERING, hva er nå det?

Det er jo ikke alle som vet hva fermentering er så jeg tenkte jeg skulle skrive noen ord om dette. Fermentering er en veldig gammel konserveringsmetode som øker matens holdbarhet uten at du trenger å bruke kunstige tilsetningsstoffer. Næringsinnholdet i maten øker og den blir lettere å fordøye. I tillegg til dette så er det veldig gøy å fermentere og følge med på prosessen.

img_6484

På kjøkkenbenken min er det alltid noe som fermenteres. Kombucha krukkene har jeg flyttet inn i en bod i kjellerstuen fordi det ble for fult på kjøkkenbenken. Mest populært hjemme hos oss er vannkefir, kombucha, surkål, ketchup og salsa.

img_6542

Det som skjer under fermenteringsprosessen er at bakterier omdanner karbohydratene til organiske syrer, proteiner omdannes til aminosyrer og fett brytes ned til fettsyrer. Dette gjør at maten blir lettere å fordøye da fordøyelsesprosessen allerede har begynt under fermenteringen. Fermentert mat er rik på vitaminer, mineraler, bitterstoffer og gode bakterier som tarmen vår liker og som styrker fordøyelsen vår. Og siden over 75 % av immunforsvaret vårt ligger i tarmen vår så sier det selv at fermentert mat og drikker er bra for immunforsvaret vårt.

img_1462

Jeg spiser litt fermentert mat og/eller drikke til stort sett alle måltidene fordi jeg synes det er godt og for å støtte fordøyelsen min.

img_6680

Ingen middag uten fermentert surkål i en eller annen variant og vannkefir eller kombucha til.

 

img_7476

Taco er forresten veldig godt sammen med fermentert surkål, salsa og chilisaus 🙂